Alle statlige sektorer er pålagt å utarbeide landsverneplaner. Så på oppdrag fra Samferdselsdepartementet presenterte Statens vegvesen sin Nasjonale verneplan i 2002.

Målsetningen med verneplanen er å fremskaffe kunnskap om og sikre for fremtiden et utvalg av vegminner og vegmiljøer som er representative for norsk veghistorie fra omkring 1537 og til i dag. Vegene og bruene som er valgt ut, i samråd med fylkeskommunene og Riksantikvaren, er vurdert å ha kulturhistoriske og/eller arkitektoniske kvaliteter av nasjonal betydning. Statens vegvesens særskilte sektoransvar, for å ta vare på den etterreformatoriske (eller nyere tids) veghistorie(n), er forankret i kongelig resolusjon av 1. sept 2006.

Kongevegen i vårløsningen ved Åteigen, med utstikt mot Dovre. Foto: Ann Kristin Engh

Kongevegen i vårløsningen ved Åteigen, med utstikt mot Dovre. Foto: Ann Kristin Engh

Den Trondheimske Kongevei mellom Oslo og Trondheim var landets viktigste hovedveg på 1700- og 1800-tallet. Den særs krevende strekningen på Dovrefjell over Hjerkinnhø og videre nordover gjennom Drivdalen, via Kongsvoll og den velkjente Vårstigen, inngår i Statens vegvesens Nasjonale verneplan (objekt 139).

Kongevegen ved Hjerkinnhø, med utsikt mot Hjerkinn og Hageseter. Foto: Ann Kristin Engh

Kongevegen ved Hjerkinnhø, med utsikt mot Hjerkinn og Hageseter. Foto: Ann Kristin Engh