Kongevegen over Dovrefjell på NRK

Kongevegen over Dovrefjell på NRK

Det har vært to innslag om Kongevegen på NRK. Da Sommertoget passerte Dovrefjell den 7. juli fikk vi en anledning til å fortelle om prosjektet på Fokstua stasjon. NRK Hedmark og Oppland laget også en fin reportasje om Kongevegen over Dovrefjell i mai. Du kan se reportasjen her. 

Fuktige forPOSTfektninger. Om Stattholder Hanibal Sehesteds reise over Dovrefjell i 1644.

Fuktige forPOSTfektninger. Om Stattholder Hanibal Sehesteds reise over Dovrefjell i 1644.

En viktig begrunnelse for å utbedre og utvikle vegnettet i Norge var posten. Danmark hadde fått sitt postvesen i 1624, men Norge var ikke ennå påtenkt. I april 1642 fikk Norge en ny stattholder. Han het Hanibal Sehested og gjennom han opplevde landet en markant utvikling av statsapparatet, en del av dette var opprettelsen av et eget postvesen i Norge.

Kontraster og lange linjer på Dovrefjell

Kontraster og lange linjer på Dovrefjell

”Enig og tro til Dovre faller” var Eidsvollsmennenes enighetserklæring i 1814. Hvorfor valgte de nettopp denne erklæringen? Dovrefjell er det nærmeste en kommer et nasjonalt hellig fjell, skriver professor i religionshistorie Gro Steinsland. Vi finner igjen Dovrefjell i skapelsesmytene til det norske folk i norrøne myter, Orknøyene har opphavsmyter knyttet til Dovrefjell, sagalitteraturen forener det norrøne folket og samene på Dovre.

Veiarbeid i den mørke ensomme klippedal på 1850-tallet

Veiarbeid i den mørke ensomme klippedal på 1850-tallet

På midten av 1800-tallet skjedde det store endringer med veien ned Drivdalen. I en artikkel i Morgenbladet 30. juli 1853 kan vi lese om Chausseen i Drivdalen som endret seg fra å være ”det værste stykke på veien fra Christiania til Trondheim” til å ”slynge seg ned ved Drivelvens bredd, jevn og slet som stuegulvet”.

Studietur til Kongevegen over Filefjell

Studietur til Kongevegen over Filefjell

I dagene 7.-9. juni var prosjektgruppa for Kongevegen over Dovrefjell på studietur til Filefjell. I Vang og Lærdal har de gjennomført et fantastisk fint prosjekt med tilrettelegging av Kongevegen over Filefjell. Dette er et viktig læringssted for vårt prosjekt på Dovrefjell.

"Og ikke av frost forderves"

"Og ikke av frost forderves"

Overskriften er hentet fra Peder Claussøn Friis' beskrivelse av fjellstuene på Dovrefjell i 1613. Han skrev blant annet om Fokstugu. Fjellgården Fokstugu ligger i det åpne, flate og værharde myrlandskapet der gamle ferdselsruter fra Dovre og Lesja møttes før vegen fortsatte mot Hjerkinn. Fokstugu skal ha vært fast bosatt siden 1646 og har huset fjellfarende i mange, mange generasjoner. Det finnes et ord - Fokstuguvær - som viser til hvor hardt det kunne være der på fjellet.

Gravfeltet på Vang i Oppdal

Gravfeltet på Vang i Oppdal

Gravfeltet på Vang i Oppdal er et magisk sted. I bakkehellingen mellom elva Skjørdøla og den gamle bygdevegen langs Prestbakkan ligger Norges og ett av Nord-Europas største gravfelt fra jernalderen. Rundt 900 store og små gravhauger og -røyser ligger samlet i et lett tilgjengelig og slående vakkert kulturlandskap.

Gamle og nye stikkrenner

Gamle og nye stikkrenner

Skal en gammel vei holdes vedlike er vann og stikkrenner nøkkelord. Vannet må bort for ikke å vaske ut og vekk vegen. I dag bruker vi gjerne stikkrenner i plast, men hvordan løste de dette tidligere?

Fjellstuene på Dovrefjell

Fjellstuene på Dovrefjell

Ferdselen over Dovrefjell har vært her fra urgamle tider. Men det er først på 1600-tallet det kommer en systematisk etablering og utbygging av et vegnett i Norge. Det er på denne tiden fjellstuene på Dovrefjell dukker opp igjen fra historiens glemsel.